Det begynte med at kirken i middelalderen lærte at jorda var flat. Norge var det landet som lå helt ytterst mot kanten av verden. De trodde at havet falt ned i en slags foss som ble spyttet tilbake igjen. Det var forklaringen på flo og fjære. Det som var høyere oppe enn Norge, var vann og himmel som frøs til is.
Kristendommen avløste den norrøne troen i Norge, dette skjedde omkring år 950-1000. Olav Haraldsson den hellige var han som kristnet Norge. Før hadde menneskene trodd på flere guder, med kristendommen fulgte troen på bare en allmektig Gud. Denne guden kunne belønne, men han kunne også i sannhet straffe hardt.
Menneskene fikk høre om himmelens herlighet og om sjelens udødelighet om de bare levde etter Guds lære. Men de fikk også høre om helvete og evig pine, at de måtte gjøre opp for sine synder. At sjelen måtte gjennom en rensende ild kalt skjærsilden før den kunne mottas i himmelen. Oppholdet i skjærsilden kunne variere i lengde, det kom an på størrelsen på syndene når de ble veid opp mot de gode gjerningene de hadde gjort. Var syndene større enn de gode gjerningene, ville de havne i helvete.
Da det i Norge ble vanlig med pilegrimsvandring hadde resten av Europa allerede holdt på med dette i et par hundre år. De fleste nordmenn dro til Nidaros, dit kom også mange utlendinger. Å dra til Nidaros ga høy status fordi det ble ansett som mye slit å dra så langt nord. Olav den hellige var gravlagt i Nidaros (ble flyttet hit etter Kristkirken), han var en av de mest kjente helgener under hele middelalderen. Andre pilegrimsmål i Norge var Apostelkirken i Bergen, Mikalskirken i Tunsberg, Mariakirken i Oslo og Domkirken på Hamar.
Vikingene var dyktige sjøfolk med gode skip for havseilas og elvetransport. Det var lett å skaffe mannskap, for sterk befolkningsvekst hadde ført til at mange var villige til å reise ut for å finne nytt jordbruksland. I siste halvdel av vikingtiden oppstod det tre nye riker i Norden: Danmark, Norge og Sverige. Harald Hårfagre var Norges første rikskonge. Han vant en avgjørende seier i Hafrsfjord omkring år 870. Haralds etterfølgere bygde ut kongemakten i stadig strid med danske konger og ambisjonsrike norske høvdinger med de mektige ladejarlene i Trøndelag i spissen. Det ble opprettet regionale lagting og en ny sjøforsvarsordning, leidangen, og kongene utnevnte egne lokale styringsmenn.
- Agathe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar